«Gå ut i Jesu navn!»

Ukategorisert

Salama Tompoko Ianareo!

 

Jeg bor på Madagaskar, og på søndager går jeg og Rebekka i kirken. På Madagaskar har de fleste kirkene som jeg har forstått det, nattverd 1. og 3. søndag i måneden, og så har de åndeutdrivelse 2. og 4. søndag i måneden. På søndagen når åndeutdrivelse skjer i kirken, har de første gudstjeneste som vanlig, og så etter kollekt begynner åndeutdrivelse. Rett etter kollekten er det noen som går ut av kirken, fordi de ikke ønsker og være en del av åndeutdrivelsen. Jeg og Rebekka hadde ikke vært med på åndeutdrivelsedelen av søndagen før, men en søndag ble vi spurt om å være med i en veldig stor kirke, og oppleve åndeutdrivelse. Så den søndagen dro vi ned til kriken med den gassiske familien som spurte om vi ville være med.

 

Da vi kom til kirken satte vi oss på første benk, fordi far i familien er pastor. Etter gudstjenesten steg det inn menn og damer kledd i hvit, og jeg trodde først de var nonner og munker, men de var hyrder. De stilte seg på begge sidene av benkene, helt bak i rommet og helt fremst. De la tre store tepper helt fremst i kirka og noen folk reiste seg fra benkeplassene sine og satte seg på teppene. Disse var mennesker som bor med hyrdene og som hadde problemer med blant annet rusmisbruk, eller onde ånder. Hyrdene snakket om talen, og rett etter de hadde lukket biblene begynte de å rope. De ropte «gå ut i Jesu navn!» og viftet armene fram og tilbake, mot de menneskene som satt på teppene. Etter dette gikk de rundt i kirken og fortsatte armbevegelsene. Jeg trodde i noen sekunder at de skulle komme opp til meg og vifte bevisst mot meg, men det gjorde de ikke. Dette var jeg litt lettet for, fordi jeg synes at det var litt ubehagelig, i og med at vi satt helt fremst og så alt på nært hold. Etter de var ferdig å kaste ut onde ånder, stilte alle hyrdene seg helt fremst i kirken og var tilgjengelig for å be for menneskene som satt på teppene, og resten av menigheten som ønsket dette. Etter forbønnen var alt ferdig og vi dro hjem.

 

Jeg har aldri sett noe som dette før, og jeg synes det var veldig interresant å se på, og jeg er glad for at jeg gjorde det. Jeg vet ikke om jeg vil gjøre dette igjen, men om jeg gjør det blir det ikke fra første rad. Dette er noe som jeg ikke har sett i Norge, og kanskje det er derfor jeg synes at var litt ubehagelig. Jeg synes fortsatt at det er bra at de har disse stedene hvor mennesker kan gå å få hjelp. Noe annet som jeg synes var veldig bra, var at hyrdene som kaster ut onde ånder også bor med dem, og tar vare på dem. Hyrdene går på en «hyrdeskole» i tre år, før de er aktiv i kirken. Men personlig vet jeg for lite om hyrdebevegelsen for å ta et tydelig standpunkt når det gjelder dette. Jeg har også snakket med noen som ikke støtter åndeutdrivelsen i kirken, men mener at hyrdene hjelper menneskene.

 

Hilsen Solveig, på Madagaskar

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s